Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThomassen, Yngvar
dc.contributor.authorBerlinger, Balazs
dc.contributor.authorEllingsen, Dag G.
dc.contributor.authorDaae, Hanne Line
dc.contributor.authorFriisk, Grete
dc.contributor.authorRomanova, Natalya
dc.contributor.authorSkaugset, Nils Petter
dc.contributor.authorWeinbruch, Stephan
dc.date.accessioned2015-06-12T12:53:05Z
dc.date.available2015-06-12T12:53:05Z
dc.date.issued2015-06-12
dc.identifier.issn1502-0932
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/284998
dc.description.abstractHovedmålet med dette prosjektet som har vært et samarbeid med Norsk Industri og delvis finansiert av NHO og Arbeidstilsynet, har vært å kartlegge arbeidstakernes lufteksponering for dieseleksospartikler i relevante bransjer ved bruk av elementært karbon (EC) som markør for dieseleksospartikler. Disse resultatene vil kunne benyttes som kunnskapsgrunnlag for fastsettelse av en eventuell norsk grenseverdi for dieseleksospartikler. Luftkonsentrasjonen av dieseleksospartikler med EC som markør og nitrogendioksid (NO2) har blitt bestemt i bransjer/næringsområder hvor deltakende bedrifter er rekruttert i tett samarbeid med Norsk Industri, LO og prosjektets referansegruppe. Prosjektet har forutsatt at aktivitetene var forankret i de lokale arbeidsmiljøutvalg og at all deltakelse var basert på frivillighet. De utvalgte bedriftene har selv identifisert arbeidstakere/arbeidsoppgaver hvor en kunne forvente høyest eksponering (worst case) for dieseleksos og disse er så benyttet som grunnlag for de lokale undersøkelsene. Avhengig av antall ansatte og deres arbeidsoppgaver har det blitt utført 10 – 40 målinger i de deltakende bedriftene. Bedrifter med færre enn 5 potensielt eksponerte personer har ikke inngått i dette prosjektet. Totalt 12 virksomheter/bedrifter rekruttert av Norsk Industri har deltatt i undersøkelsen og det har blitt samlet inn og analysert henholdsvis 302 og 30 personbårne og stasjonære luftprøver. Resultatene viser at den geometriske gjennomsnittsverdien (GM) for luftkonsentrasjonen av EC er høyest ved arbeid i ”lukkede” miljøer som tunneldrift (GM=40,7 μg/m3) og gruvedrift (GM= 9,9 μg/m3) og i aluminiumsmelteverk (GM= 45,5 μg/m3). Operatører på flyplass som eksponeres for dieseleksos samt eksos fra stasjonært parkerte fly, er eksponert for luftkonsentrasjoner (GM= 2,7 μg/m3) som forekommer i uteluft i sentrale bystrøk. NO2 er blitt bestemt simultant med EC og resultatene viser at det foreligger en statistisk signifikant samvariasjon i enkelte bedrifter. Siden denne samvariasjonen er forskjellig mellom bedrifter, er NO2 likevel ikke egnet som markør for estimering av luftkonsentrasjoner av dieseleksospartikler. Luftkonsentrasjonene av NO2 er betydelig lavere enn den norske yrkeshygieniske grenseverdien. Siden EC i arbeidsatmosfæren kan forekomme i partikler fra andre kilder enn dieseleksos, har luftprøver blitt samlet inn fra arbeidsatmosfæren i aluminiumsmelteverk og blitt undersøkt ved transmisjonselektronmikroskopi. Resultatene viser at omtrent 80 % av de karbonholdige partiklene i disse prøvene kan karakteriseres som dieseleksospartikler. Dette tyder på luftkonsentrasjonene av EC som er blitt bestem i aluminiumsmelteverkene, hovedsakelig representerer dieseleksospartikler og ikke karbonholdige partikler fra andre kilder.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesSTAMI-rapport;Nr. 2. Årgang 16 (2015)
dc.titleKartlegging av eksponering for dieseleksospartikler i norsk arbeidsliv ved bruk av elementært karbon som markørnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber17nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel